Styrets årsberetning

Høydepunkter 2019

Fortsatt passasjervekst

I 2019 sto Ruter for 398 millioner kollektivreiser, en økning på 3,0%, fordelt med 2,8% i Oslo og 3,4% i Akershus. Målet for passasjervekst i kollektivtrafikken i 2019 var preget av høye forventninger til effekten av trinn 2 for nytt trafikantbetalingssystem i bomringen. Både bompengeendringer og kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 har gitt trafikkvekst, men ikke som forventet. Resultatet for året er likevel at Ruter i 2019 har hatt en trafikkvekst som er det dobbelte av befolkningsveksten (1,44%) i området.

Positiv utvikling i tilbudet og styrking av markedsandel mot bilen

Kollektivtrafikken styrket sin markedsandel av motoriserte reiser i 2019, og Ruter nådde sitt mål om en markedsandel på 39,4% i løpet av året. Markedsandelen illustrerer en positiv trendutvikling, hvor kollektivtrafikken fortsetter å styrke seg mot bilen. Ruters tilbud tar utgangspunkt i kunden, hvem kundene våre er, og hvordan vi på best mulig måte kan møte deres behov. Vi skal utvikle, teste og levere nye trafikkløsninger. Ved å øke kunde- og markedsinnsikten skal vi utvikle et sømløst og fremtidsrettet tilbud til kundene våre.

Stort løft mot utslippsfri kollektivtrafikk

Andelen fornybar energi i kollektivtransporten var ved inngangen av 2020 på hele 74%. Det er over målsetningen på 73%. Ruter ligger an til å innfri målet om Fossilfri 2020, og har i 2019 gjort et betraktelig løft på veien mot en utslippsfri kollektivtransport innen 2028. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser, og bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussladeanlegg. Videre har Ruter i 2019 startet elektrifiseringen av båttilbudet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift.

Sterkere fokus på trafikksikkerhet

2019 var et foregangsår for kollektivtrafikken. Ingen mistet livet, eller ble rapportert som hardt skadet i ulykker der Ruter var involvert. Resultatet i 2019 er svært gledelig, og viser at det er mulig å tilby et trygt kollektivtrafikktilbud. Det er viktig for Ruter å gjøre alt vi kan for å videreføre dette resultatet, og sørge for at kundene våre og befolkningen opplever tilbudet som trygt. I 2019 har vi derfor økt fokuset ytterligere på hvordan vi kan følge opp uønskede situasjoner som kan skape utrygghet for kundene våre og befolkningen i trafikken.

God økonomistyring

Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat på -295 millioner kroner, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen. Ruter har tidligere år kunne overføre et stort overskudd fra driften til egenkapitalen, som nå gir selskapet en mulighet til å utvikle et fremtidig godt tilbud til kundene, og som sikrer måloppnåelse og økt satsing mot bærekraftig bevegelsesfrihet. Det negative resultatet er med på å redusere egenkapitalen, eksklusive gjennomstrømningsposter, fra 38% i 2018 til 33% i 2019. Dette er i tråd med styrets plan for årene 2019-2022. Det er styrets vurdering at egenkapitalen i selskapet over tid bør ligge i området 20%.

Bybilde med trikk

Veien mot bærekraftig bevegelsesfrihet

Strategisk målbilde for Bærekraftig bevegelsesfrihet

Ruter har gjennom 2019 jobbet med å utarbeide et strategisk målbilde for vår visjon Bærekraftig bevegelsesfrihet. Målbildet legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. For å klare dette skal Ruter være et innsiktsdrevet selskap, hvor innsikt om kundene og innbyggernes behov ligger til grunn for tilbudsutviklingen. Samtidig må utviklingen skje på en bærekraftig måte som ivaretar ulike samfunnshensyn. Målbildet peker på hvordan Ruter som selskap kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens transportsystemer.

Ruters bærekraftstrategi

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosiale forhold i sammenheng, og fungerer som et felles veikart for å ivareta behovene til alle som lever i dag – og i fremtiden. I Ruter har vi utformet en bærekraftstrategi, hvor vi peker spesielt på åtte av målene, fordelt på effektmål, hovedmål og virkemidler, der vi mener kollektivtrafikken kan påvirke positivt.

Bilde av Ruters utvalgte FNs bærekraftsmål

 

FNs bærekraftsmål tett integrert i målstyringen

Gjennom oppdatering av Ruters overordnede mål og nøkkelresultater har vi i 2019 tydeliggjort hvilke mål vi har satt oss for å kunne nå vår visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet. Målhierarkiet tar inn over seg eiernes målsetninger for selskapet, samtidig som FNs bærekraftsmål og selskapets bærekraftstrategi er tett integrert i målbildet.

Virksomheten i 2019

Ruter As er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60% og Viken fylkeskommune 40% av aksjene i selskapet. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapet planlegger, kjøper og markedsfører transporttilbudet i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Viken fylkeskommune.

Konsernet omfatter:

  • Ruter As (morselskap) – administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken. Tilnærmet alle inntekter og kostnader i konsernet er knyttet til morselskapet.
  • Konsentra AS – selskap med hovedformål å motta bestilling, planlegge og videreformidle bestillingstransport i Ruters område.
  • Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS – selskap med hovedformål å investere i og leie ut fast eiendom, med tanke på bussanlegg.
  • Mindre selskaper uten aktivitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Økonomisk resultat

Omsetningen i morselskapet Ruter As var på 8 992 millioner kroner i 2019. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner mot et budsjettert resultat lik -295 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen.

Budsjettavviket skyldes i hovedsak lavere effekt av trinn 2 i bomringen enn forventet. Bortfallet av inntekter som følge av manglende kollektivtrafikkvekst kompenseres positivt av lavere kapasitetsuttak i transportproduksjonen.

Konsernet hadde en omsetning på 9 001 millioner kroner i 2019 og et resultat etter netto finansposter på -149 millioner kroner.

Inntekter

Billettinntektene i morselskapet var på 4 488 millioner kroner i 2019, og står for 50% av inntektene til selskapet. Dette er en økning på 5,3% fra 2018. Morselskapets samlede driftsinntekter i 2019 var 8 992 millioner kroner, opp fra 8 439 millioner kroner i 2018 (+6,6%). Tjenestesalg til Oslo kommune utgjorde 2 080 millioner kroner og til Akershus fylkeskommune 874 millioner kroner. Konsernets samlede driftsinntekter var på 9 001 millioner kroner i 2019. Bompengeinntekter fra Oslopakke 3 og inntekter fra den statlige belønnings­ordningen bidro med til sammen 966 millioner kroner. Tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus kommune sto i sum for 33% av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen i 2019. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen ble ca. 44% av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestekjøp og tilskudd.

Kostnader

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 9 177 millioner kroner, og for konsernet 9 181 millioner kroner. For morselskapet tilsvarer dette en vekst på 8,0% siden 2018. Hos morselskapet utgjør 6 526 millioner kroner kostnader til tjenestekjøp og rutedrift. Ruter har kostnader på 3 465 millioner kroner for bussdriften, 1 693 millioner kroner for T-bane, 931 millioner kroner for trikk, 216 millioner kroner for båt og 220 millioner kroner for spesialskyss skole.

Effektivitet

Figuren under viser utviklingen i selskapets totale kostnader og kostnad per reise i perioden 2015 til 2019. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase.

Kostnadsuviklingen mellom 2015 til 2019

I perioden fra 2015 til 2017 ble kostnaden per reise redusert. Kostnadsutviklingen per reise påvirkes av at det tar noe tid fra produksjonsvolumet økes til markedet responderer og transportmidlene fylles opp. Det er derfor naturlig at man etter en produksjonsøkning først observerer en økning i kostnad per reise, før kostnadene så reduseres. Reduksjonen i kostnad pr. reise fra 2015 til 2017 er en effekt av økt frekvens og utbygging av T-banen, ny rutetabell for T-banen samt tilbudsutvikling på buss i 2013 og 2014.

Fra 2017 til 2019 ser vi en økning i kostnad pr. reise. Årsaken til økte kostnader er; oppstart av Romerikskontrakten, innføring av elektriske busser i Oslo og elektriske båter på Nesoddsambandet, kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 i nytt trafikantbetalingssystem i bomringen, samt øvrig tilbudsutvikling i samme periode. Økt satsing på digitale kundetjenester og nye mobilitetstjenester bidrar også til økte kostnader pr. reise i denne perioden. Utover dette trekkes Ruters kostnader opp i 2018 og 2019 som følge av infrastrukturbidrag etter revidert avtale for Oslopakke 3.

Likviditet og kontantstrøm

Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 2 028 millioner kroner per 31.12.2019. Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i morselskapet var på 196 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning var på 2 119 millioner kroner ved utgangen av 2019.

Balansen

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 2 730 millioner kroner i morselskapet og 2 800 millioner kroner i konsernet. Selskapets egenkapital er 792 millioner kroner ved utgangen av 2019. Konsernets egenkapital er 838 millioner kroner. Egenkapitalandelen i morselskapet utgjorde 29% i 2019 mot 33% i 2018.

Tilsvarende for konsernet var 30% mot 34% i 2018. Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennom­strømningspostene som inneholder midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønnings­ordningen, over tid bør ligge i området 20%. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst i selskapet, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av driften. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandel eksklusive gjennomstrømningsposter, på 33%. Styret har skissert en plan for årene 2019 til 2022 hvor man legger opp til en økt satsing for selskapet. Konsekvensen er en periode med negative resultater, som vil redusere Ruters egenkapital, ned til målsatt nivå på omtrent 20%.

Den kortsiktige gjelden i morselskapet var på 1 877 millioner kroner og i konsernet på 1 890 millioner kroner ved utgangen av 2019. Av den kortsiktige gjelden i morselskapet var 388 millioner kroner knyttet til foreløpig ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver. I hovedsak gjelder dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen.

Den langsiktige gjelden i morselskapet er i 2019 redusert fra 291 til 61 millioner kroner. Reduksjonen skyldes omklassifisering av lån fra langsiktig til kortsiktig gjeld, på 120 millioner kroner og reduserte pensjonsforpliktelser med 110 millioner kroner. Langsiktig gjeld for konsernet var pr. 31.12.2019 på 72 millioner kroner.

Finansiell risiko og insentiver

Ruter har etablert insentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. lnsentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene.

Det er i tillegg fremforhandlet en fireårig hovedavtale med konsernet Sporveien AS, eid av Oslo kommune.

Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy-Gruppen AS og Vy Gjøvikbanen AS for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Avtalestrukturen med Vy representerer en økonomisk usikkerhet for Ruter fordi det endelige oppgjøret mellom partene ikke er klart før ca. 6 måneder etter årsavslutning. Komponentene i Vy-avtalene er beskrevet i note 20 i regnskapet.

I 2019 hadde Vy (1,5%) en svakere trafikkvekst enn Ruter (3,0%), noe som kan innebære en noe sterkere inntektsandel til Ruter. Regnskapsførte kostnader knyttet til avtalen var 823 millioner kroner i 2017, 997 millioner kroner i 2018 og 1 023 millioner kroner i 2019.

Ruter har noe rentebærende gjeld, men samtidig en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået ansees derfor som lav.

Kredittrisiko

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav.

Pensjonsforpliktelse

Justering i estimatavvik for 2019 reduserer pensjonsforpliktelsen med 64 millioner kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2019. I konsernregnskapet er effekten en reduksjon på 74 millioner kroner.

Inndekking av underskudd

Årets underskudd i Ruter As på -146 millioner kroner foreslås disponert mot annen egenkapital.

Forutsetning om fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift.

Norsk Reiseinformasjon AS, 100% eid datterselskap ble avviklet 5 desember 2019. Egenkapitalen er utbetalt til eier.

Ruter As økonomiske stilling pr. 31.12.2019 er ikke påvirket av COVID-19, men resultatene i 2020 vil bli påvirket. Styret legger til grunn at forutsetning for videre drift foreligger. Styret jobber med å sikre likviditeten og egenkapitalen i selskapet. Iverksatte tiltak er beskrevet under «Trafikksikkerhet, Fremtidsutsikter og Finansiering».

Bilde av Ruter regionsbuss i landelig omgivelser

Miljø, klima og bærekraft

Ruters viktigste klima- og miljøbidrag realiseres når vi bidrar til å redusere biltrafikken. Ved å redusere utslippene fra kollektivtrafikken forsterker vi ytterligere den positive effekten av redusert biltrafikk. Lokalt betyr reduserte utslipp bedre luftkvalitet og mindre støy. Økt kollektivtrafikk gir også mer rettferdig fordeling av knappe areal. Sterkt reduserte CO2-utslipp fra veitrafikken er nødvendig for at Ruters eiere skal nå sine klimamål.

I løpet av 2020 vil Ruters mål om kun å tilby fossilfri kollektivtrafikk være realisert. Rapporten «Utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus» fra 2017 la grunnlag for at Ruter fikk et nytt, og større miljømål; Utslippsfri 2028. I praksis innebærer dette et mål om at alle Ruters transportformer skal være elektrisk drevet innen utgangen av 2028.

Arbeidet med å realisere målet om Utslippsfri 2028 er godt i gang. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser, og bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussladeanlegg. Videre har Ruter i 2019 startet elektrifiseringen av båttilbudet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift. I 2019 ble det også inngått kontrakt om elektrifisering av øybåtene i Oslofjorden med oppstart i 2021.

Ruter har i løpet av 2019 implementert selskapets bærekraftstrategi, hvor Ruters viktigste bidrag til FNs 17 globale utviklingsmål er identifisert. I 2019 etablerte Ruter et nytt målhierarki med nøkkelresultater for selskapet, hvor FNs bærekraftsmål er tett integrert. Fra og med 2020 vil dermed Ruters prioriterte klima-, miljø- og bærekraftsmål være inkludert i målstyringen.

Det vises for øvrig til årsrapportens del om Klima, miljø og bærekraft i Ruter for en mer inngående beskrivelse av arbeidet.

Trafikksikkerhet

God helse er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Vi mener at fokus på et trygt og sikkert trafikktilbud kan bidra til målet om god helse for befolkningen, som igjen kan føre til at vi oppnår målet om bærekraftig byer og samfunn.

Ruter har en visjon om at kollektivtrafikken ikke skal føre til tap av liv eller varig skade. Vi samarbeider med alle operatørene på buss, trikk, T-bane og båt for å oppnå visjonen.

2019 var et foregangsår for kollektivtrafikken. Ingen mistet livet, eller ble rapportert som hardt skadet i ulykker der Ruter var involvert. Resultatet i 2019 er svært gledelig, og viser at det er mulig å tilby et trygt kollektivtrafikktilbud. Det er viktig for Ruter å videreføre dette resultatet, og sørge for at kundene og befolkningen opplever tilbudet som trygt. I 2019 har vi derfor økt fokuset ytterligere på hvordan vi kan følge opp uønskede situasjoner som kan skape utrygghet for kundene våre og befolkningen i trafikken.

Ansvaret for sikkerheten til passasjerene er lovregulert og tilfaller de respektive operatørene. Ruter bidrar til å øke trafikksikkerheten gjennom å stille krav i kontrakter til blant annet kvalitetsregimer, sikkerhet og krisehåndtering. I tillegg mottar Ruter henvendelser fra reisende knyttet til sikkerhet og følger opp dette.

Forebygging av hendelser er imidlertid det viktigste tiltaket for å oppnå visjonen. For tredje år på rad gjennomførte Ruter i 2019 «Beltehelt-kampanjen» rettet mot skoler i Akershus. Ruter følger også nøye opp bruk av mobiltelefon blant førere og stiller krav om alkolås i busser. Videre er det for alle driftsarter krav til innvendig kameraovervåking på nytt materiell, dørbrems og utvendig belysning av dørområder for å sikre at ingen blir skadet i forbindelse med av- og påstigning.

Ruter har etablert et beredskapsråd, hvor alle operatørene og politiet deltar. Formålet med rådet er å øke fokus på trafikksikkerhet og beredskap. I 2019 ble det gjennomført tre møter i dette rådet. Ruters beredskapskonferanse ble også gjennomført, hvor kollektivtrafikken i Norge var invitert til å samhandle om sikkerhet og beredskap.

Ruter følger driften kontinuerlig ved at ulykker umiddelbart rapporteres inn til Ruters informasjons- og samordningssentral. Den overordne utviklingen følges opp i månedlige samhandlingsmøter mellom Ruter og operatørene.

Som en konsekvens av COVID-19 utbruddet har det blitt gjennomført flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten, i form av reduksjon av smittespredning og eksponering, for Ruters kunder og sjåfører.

Hovedfokus i arbeidet har vært å redusere smittefare. Ruter har derfor iverksatt tiltak som å; stenge fremste dør og de forreste seterekkene, stoppe kontantbetaling om bord og sikre at dørene på kjøretøyene åpnes av fører på holdeplass.

Videre er det iverksatt opptrapping av renhold, midlertidig stenging av kundeservicepunkter og bruk av vektere ved utfartslinjer i helgene for å sikre at kjøretøyene ikke blir for fulle.

Ruter følger operatørrapporteringen tett, med fokus på fyllingsgrad på kjøretøyene. Målet er å iverksette tiltak ved behov for å sikre overholdelse av vedtatte smittevernregler. Vi har gått ut med avviksmeldinger til kundene om at man skal holde avstand, også om bord. Ruter anmoder reisende å vente til neste avgang om det er trangt. Videre er det publisert oversikter over tiltak, reiseråd og praktisk informasjon.

Arbeidsmiljø

Gjennomsnittlig antall årsverk i 2019 var 263 i morselskapet og 289 for konsernet. Ved utgangen av 2019 var det 290 ansatte i morselskapet og 323 ansatte i konsernet.

Arbeidsmiljøet i Ruter vurderes som godt. Ruter er en IA-bedrift. Avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter selskapet blant annet til å drive forebyggende HMS-­arbeid og tilrettelegge for at færre ansatte får sykefravær. Avtalen skal også sikre at sykmeldte lettere og raskere kommer tilbake i arbeid.

Ingen ulykker eller skader og få sykdomstilfeller var arbeidsrelatert i 2019. Samlet nærvær for året lå på 93,6%, målt over 12 rullerende måneder. Dette er en marginal nedgang fra året før, og noe svakere enn Ruters nærværsmål på 95,5%. Det er spesielt langtidsfraværet som er høyt. Ruter har i 2019 iverksatt flere tiltak for medarbeidere med høyt og gjentakende fravær. Det er lagt opp til intensivert støtte til ledere for å bedre kunne tilrettelegge arbeidsprosesser og ressursstyring. Iverksatte tiltak for å øke nærværet vil bli videreført og forsterket ved behov.

Utvikling i årsverk og nærvær fra 2015 til 2019

Ruters bedriftshelsetjeneste Frisk HMS tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. I tillegg har Ruter en helseforsikring som sikrer at de ansatte raskt får hjelp ved behov, hvilket bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid etter sykefravær. Forsikringen kan også bidra til å hindre sykefravær.

Likestilling og diskriminering

Mindre ulikhet er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Dette innebærer at vi også skal arbeide aktivt for mindre ulikhet i vår egen organisasjon. Arbeidet skjer både gjennom formelle retningslinjer, og gjennom kommunikasjon, verdier og kulturfremmende arbeid.

Ruters retningslinjer for rekruttering, internt avansement, kompensasjon og arbeidsvilkår sikrer like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, religion, seksuell orientering og funksjons­hemming. Arbeidstakere over 60 år tilbys seniortiltak basert på individuelle behov.

Antall årsverk for kvinner i 2019 var 143 og 147 for menn, som gir en kvinneandel på 49,3%. 36% av medlemmene i toppledelsen er kvinner.

Ruter vil i sine systemer legger til rette for å kunne dokumentere og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestilling- og diskrimineringslovens § 26.

Fremtidsutsikter

Siden Ruter ble etablert i 2008, har kollektivtilbudet hatt en positiv utvikling med flere reiser, nye ruter, flere avganger og mer miljøvennlige kjøretøy. Veksten er oppnådd gjennom en kraftig satsing på kollektivtrafikk fra Ruters eiere, og et tett samarbeid mellom Ruter, Sporveien, operatører og andre samarbeidspartnere.

Nå er samfunnet i bevegelse, og Ruter står overfor betydelige endringer. Befolkningen forventer i større grad individualiserte løsninger, med raske, enkle og dynamiske tjenester. Samtidig stiller samfunnet større krav til sosial og klimamessig bærekraft. Oslo kommune og Viken fylkeskommune har mål og forventninger til hva som er godt og bærekraftig trafikktilbud i regionen.

Ruters strategiske målbilde for Bærekraftig bevegelsesfrihet legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. Bevegelsesfrihet henger også sammen med at innbyggerne har areal til å bevege seg på. Samtidig må utviklingen skje på en bærekraftig måte som ivaretar ulike samfunnshensyn. Ruter som selskap kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens trafikkløsninger.

For å sikre en målrettet og bærekraftig tilbudsutvikling skal vi jobbe videre med å integrere FNs bærekraftmål i driften. Vi skal videreføre det gode arbeidet for en utslippsfri kollektivtrafikk, samtidig som vi løfter fokuset på områder som mindre ulikhet, sirkularitet, god helse og anstendig arbeid.

Vi skal samtidig sørge for at kundene får den bevegelsesfriheten de ønsker. Vi skal ha fokus på at alle kan reise med oss, og at kundene føler seg trygge på reisen. Vi skal utvikle, teste og levere nye trafikkløsninger. Ved å øke kunde- og markedsinnsikten skal vi utvikle et sømløst og fremtidsrettet tilbud til kundene våre.

Utbruddet av COVID-19 påvirker selskapets drift i 2020. Ruter har som et ledd i selskapets beredskaps- og samfunnsansvar oppfordret befolkingen til å unngå å bruke kollektivtrafikk hvis det ikke er nødvendig. Dette tiltaket, i tillegg til stengte skoler og barnehager, har ført til en midlertidig reduksjon i billettinntektene på ca. 90% i perioden etter utbruddet. Billettinntektene står for 50% av Ruters totale inntekter, og bortfallet har en direkte effekt på Ruters drift.

For å sikre selskapets egenkapital er det iverksatt tiltak for å håndtere kostnadsutviklingen. Det ble mandag 23. mars innført et tilpasset tilbud med færre avganger. Endringen tilsvarte en produksjonsreduksjon på rundt 15%. Videre er to større anbud som er planlagt i 2020 foreløpig flyttet mellom 4-6 måneder frem i tid. Det er gjennomført framskrivninger og simuleringer av kostnadsutviklingen for ulike nivåer av produksjonsnedtak, og det er kartlagt scenarioer for nedtak i øvrig aktivitet i selskapet.

Administrasjonen har opprettholdt sitt aktivitetsnivå, og de fleste har jobbet fra hjemmekontor siden 12. mars. Det ble satt beredskap den 6. mars, som kontinuerlig håndterer og vurderer alle saker vedrørende COVID-19. Dette inkluderer risikovurderinger knyttet til bærekraftig økonomisk drift av selskapet. Videre er det etablert en egen Task-Force i samarbeid med operatørene for å ivareta produksjonssiden av tilbudet, samt en Task-Force for å ivareta et kontinuerlig fokus på den økonomiske situasjonen i selskapet.

Det har ved signeringsdato blitt avholdt fire ekstraordinære styremøter i forbindelse med COVID-19.

 

Finansiering

I 2019 finansierte kundene, ved å kjøpe billetter, halvparten av dagens kollektivsystem, mens offentlige overføringer finansierte resten. I tillegg har man, i tråd med styrets plan for 2019-2022, kanalisert tidligere års opptjente overskudd ut i tilbudet for å øke satsingen mot bærekraftig bevegelsesfrihet. Ettersom billettinntektene i dag står for 50% av dagens finansiering av tilbudet, vil vekst i kollektivtrafikken også føre til høyere billettinntekter, som igjen kan bidra positivt til videre tilbudsutvikling. Samtidig vil eventuelle endringer i billettprisene som følge av politiske tiltak, også kunne påvirke finansieringen.

Ruter legger til grunn at de offentlige tilskuddene i overskuelig framtid vil bli fastsatt gjennom fireårige økonomiplaner, som igjen legger grunnlaget for årlige budsjettprosesser.

Utbruddet av COVID-19 har påvirket finansieringen av selskapet i 2020. 35% av selskapets inntekter er knyttet til kjøp av tjenester fra Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Eierne har forpliktet seg til å opprettholde tjenestekjøpet. For Ruter utgjør dette 3 193 millioner kroner i 2020. Oslo kommune og Viken fylkeskommune har også forpliktet seg til å opprettholde kjøp av skolebilletter. For 2020 utgjør dette omtrent 193 millioner kroner.

Videre er ca. 15% finansiert gjennom belønningsmidler og midler knyttet til Oslopakke 3. For å sikre likviditeten i selskapet har Ruter vært i kontakt med Samferdselsdepartementet og Oslopakke 3-sekretariatet for å sikre, og eventuelt fremskynde, utbetalinger av belønnings- og O3-midler. Videre vurderes det om man skal gå i dialog med DNB om en mulig utsettelse av innfrielse av et lån pålydende 120 millioner kroner.

Bortfallet av billettinntektene, som utgjør 50% av finansieringen, er den største økonomiske risikofaktoren for selskapet i forbindelse med COVID-19.

Det har blitt varslet kompensjonsordninger fra myndigheter og eiere. Som en del av økonomiske tiltakspakker i forbindelse med COVD-19, Har Stortinget i Innst. 216. prop. 67s vedtatt:

  • Å redusere MVA på persontransport fra 12% til 6% for perioden 1. april 2020 til 31. oktober 2020. Ruter har stipulert resultateffekten av tiltaket til å være i området 20-90 millioner kroner.
  • 1 milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter. Ruter sin andel av kompensasjonen er forventet å være omtrent 450 millioner kroner.

Videre har Stortinget anmodet regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Det jobbes på signeringsdato med en garanti fra Oslo kommune og Viken fylkeskommune på 500 millioner kroner, med 3 måneders varighet. Dette kan redusere finansieringsrisikoen mellom tiltakspakken i Innst. 216 og forventede bevilgninger i Revidert Nasjonalbudsjett.

Samhandling

Ruters gode resultater i 2019 har vært mulig gjennom god samhandling i kollektivtrafikkfamilien. Et samspill som vil bli enda viktigere i perioden fremover, med etablering av Viken fylke 1.1.2020, og i videreføringen av arbeidet med å tilby sømløse reiser i hele regionen.

Styret vil sikre at Ruter, sammen med nære samarbeidspartnere og øvrige aktører, kan levere attraktive og bærekraftige mobilitetstjenester til befolkningen i Viken og Oslo. Styret ønsker å takke operatørene, infrastruktureiere, eierne våre og alle andre som går på jobb hver dag for å gjøre dette store samspillet mulig, for et godt samarbeid i 2019. Det er i fellesskap vi har oppnådd de gode resultatene som kollektivtrafikken leverer.

Signatuerer til styret i Ruter