Måtene vi beveger oss rundt på er i stadig endring, og omgivelsenes forventinger til Ruter stiger i takt med utviklingen. Våre kunder ønsker seg et fleksibelt og bærekraftig mobilitetstilbud nå og i fremtiden. Sammen med dem prøver vi ut nye mobilitetskonsepter vi tror blir en del av løsningen, og i 2019 prøvde vi ut mer enn noen gang tidligere.
2019 ble året hvor selvkjørende kjøretøy ble introdusert som en integrert del av tilbudet til Ruter. Vi har testet ut to selvkjørende busslinjer. Nærmere 23 000 reisende har vært passasjerer om bord i «Mads», «Oda» og de andre selvkjørende bussene.
Delte selvkjørende kjøretøy satt i system vil være en viktig del av fremtidens mobilitetsløsninger. Dette kan gi muligheter for nye typer mobilitetstjenester og komplementere eksisterende kollektivtransport. Selvkjørende kjøretøy kan også gi positive effekter som utvidet mobilitet, færre ulykker og reduserte samfunnskostnader.
Ruter jobber målrettet med å lære mer om hvordan vi kan utvikle nye, fleksible og individualiserte tjenester som integreres med den øvrige kollektivtrafikken. Derfor ønsker vi å være i front av utviklingen, slik at vi kan være posisjonert for å lære mest mulig om hvordan dette kan skape et enda bedre tilbud for våre kunder i fremtiden.
I mai 2019 åpnet vi linje 35 mellom Kontraskjæret og Vippetangen, med 22 000 reiser i løpet av 5 måneder. I desember tok vi steget videre inn i nabolaget på Nedre Bekkelaget med linje 85B.
Akershusstranda var en egnet strekning å starte utprøving av selvkjørende kjøretøy. Strekningen dekker et eksisterende gap i kollektivtilbudet, og vi kunne knytte denne nye linjen opp mot kollektivnettverket på Vippetangen (60-bussen) og på Rådhusplassen (trikk og båt).
På Nedre Bekkelaget har de selvkjørende bussene blitt en del av hverdagslogistikken i et nabolag. Her undersøker vi hvordan økt kollektivfrekvens med mindre kjøretøy påvirker reisemønstret til beboerne i området.
Det er spennende å få muligheten til å introdusere selvkjørende kjøretøy for mange tusen reisende. Hver eneste dag får vi nyttig læring som vi bruker for å kunne tilby enda bedre tjenester i fremtiden. Kundeundersøkelser på linje 35 viser at de fleste er nysgjerrige på teknologien, og at de opplever det som trygt å ferdes i selvkjørende kjøretøy. Vi gleder oss til å lære mer om både kundenytten, teknologi og kjøretøy, og hvordan dette påvirker oss.
COWI og PTV har på oppdrag fra Ruter gjennomført en mobilitetsstudie for Oslo og Akershus som spesifikt ser på hvilken effekt en introduksjon av selvkjørende kjøretøy vil kunne ha.
Studien analyserer seks forskjellige scenarioer som simulerer ulike reisemønstre og kundeadapsjon til tjenestene. Den viser hvilken effekt det vil ha på kjørte kilometer, flåtestørrelse og nivå på tjeneste.
Detaljer rundt analysen, scenariene og resultatene kan du lese mer om her.
Vi jobber sammen med kunder, samarbeidspartnere, eiere og myndigheter for å gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. For å få til det ser vi viktigheten av å utvikle integrerte og fleksible løsninger som er enkle for kundene å bruke.
Gjennom 2019 har vi jobbet målrettet med utviklingen av nye bestillingstransportløsninger, testet ny teknologi og involvert kundene for å tilpasse tjenestene etter deres behov.
I arbeidet med å utvikle Oslo til en aldersvennlig by og tilrettelegge for økt samfunnsdeltagelse blant eldre, har transport blitt utpekt som en viktig faktor. På bestilling fra Oslo kommune og i samarbeid med kundene driver Ruter utprøving av en fleksibel og målgruppetilpasset dør-til-dør tjeneste for eldre.
Utprøvingen foregår i tre bydeler i Oslo (Nordre Aker, Sagene og Vestre Aker), og er også besluttet utvidet til ytterligere én bydel (Ullern). Tilbudet er meget godt mottatt av kundene, og det er tydelig at tilbudet bidrar til å øke mobiliteten til de som har utfordringer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet.
Aldersvennlig transport – antall unike brukere i 2019
Alder | Antall | Prosent |
Totalt | 1986 | 100% |
67-70 | 109 | 5% |
71-75 | 333 | 17% |
76-80 | 385 | 19% |
81-85 | 454 | 23% |
86-90 | 433 | 22% |
91-95 | 218 | 11% |
96- | 54 | 3% |
Utprøving og testing av aktivitetstransport for barn til og fra fritidsaktiviteter ble i 2019 gjennomført med suksess. Bakgrunnen for utviklingen av konseptet var i hovedsak knyttet til å tilby et målgruppetilpasset tilbud for barn, og bidra til samkjøring til fritidsaktiviteter.
I prøveprosjektene vi har gjennomført på Vålerenga, Fet og Stabekk oppgir over 90% at de er fornøyd med tilbudet. Tjenesten oppleves som trygg for barna, og flere sier at de synes samkjøring er sosialt. Samtidig bidrar transporten til at hverdagslogistikken blir enklere for familiene.
Et av de kanskje viktigste funnene fra prosjektet og undersøkelsene er at aktivitetstransport bidrar til mindre ulikhet, ved at flere barn kan delta på fritidsaktiviteter.
«Hverdagen blir mye lettere. Det blir færre biler, som fører til redusert rush. Man kjører mye mindre og får dermed mer tid, i tillegg til at det er trygt.» - Forelder til fotballspiller på Stabæk
Aktivitetstransport
Antall barn som er registrert i ordningen, antall skoler, totalt antall reiser og gjennomsnittlig samordning i 2019.
Antall barn | 291 |
Antall skoler | 37 |
Antall reiser | 30 590 |
Samordning | 8 |
I Oppegård har vi startet et prøveprosjekt med en fleksibel transporttjeneste som benytter et heldigitalt og helautomatisk bestillings- og planleggingssystem. Gjennom målrettet testing og utprøving genererer Pilot Oppegård innsikt i helt ny teknologi for Ruter og kundene. Dette vil kunne bidra til å skape bærekraftige tjenester i fremtiden, som kan skaleres slik at vi kan tilby fleksible transportløsninger til flere av våre kunder.
Pilot Oppegård testes ut i et avgrenset geografisk område, i det som var Oppegård kommune frem til 1. januar 2020. Tilbudet er åpent for alle, og skal gi innbyggerne en tidsriktig og fleksibel tjeneste hvor de kan bli hentet nær hjemmet og transportert til ønsket destinasjon. Tjenesten tilbys i sanntid med kort ventetid, og krever derfor ingen planlegging av reisen i forkant.
Kommunen og lokale idrettslag er viktige samarbeidspartnere i prosjektet.
I 2019 har Ruter inngått et offentlig-offentlig samarbeid med Bærum kommune. Samarbeidet skal skape et helhetlig mobilitetstilbud i Bærum som oppleves som en integrert del av kollektivtilbudet til Ruter. Målet er at dette vil gjøre det lettere for forbrukerne å velge grønne mobilitetsløsninger.
I tett samarbeid med Bærum kommune vil Ruter utvikle en mikromobilitetsordning i Bærum som:
Mobilitetsløsningen kan omfatte både vanlige sykler og elsykler, men også andre former for mikromobilitet, som elsparkesykler, lastesykler og liknende. Ambisjonen er å få tilbudet etablert på Lysaker, i Sandvika og på Fornebu til sommeren 2020, med en utvidelse til andre deler av kommunen våren 2021.
Ruter bidrar til samarbeidet ved å ta på seg hovedansvaret for tjenesten til kundene, herunder ansvar for nødvendige avtaler med leverandøren av mikromobilitetsløsninger. Kommunen bidrar med tilrettelegging av areal og infrastruktur.
Læringen fra dette pilotprosjektet vil generere svært nyttig innsikt i potensialet som denne forholdsvis nye mobilitetsformen kan ha som en del av et kombinert mobilitetstilbud.
Som en del i en rekke prosjekter for å utforske fremtidens mobilitetstilbud har Ruter jobbet med å videreutvikle kombinert mobilitet (kollektivtrafikk, sykkel, gange delebil m.m.) til å se på hvordan folk i indre by kan leve uten egen bil.
Prosjektet ble startet i 2019 for å finne svar på hvordan kollektivtrafikk i kombinasjon med andre mobilitetstilbud kan gi folk et tilfredsstillende alternativ til privatbilen. Videre ønsker pilotprosjektet å generere generell kunnskap og interesse for kombinert mobilitet (MaaS – Mobility as a Service).
MaaS-tjenester er avhengig av en type digital reiseplanlegger, og med RuterPilot, en app for kombinert mobilitet har vi et verktøy som lar oss teste og utforske nye digitale tjenester på en rask og riktig måte. Dette verktøyet har blitt brukt til eksperimentering med tematikken og er videreutviklet slik at det nå kan tas i bruk av de 250 første testbrukerne. I én og samme app kommer brukerne til å kunne finne og betale reiser med kollektivtrafikk, taxi, bysykkel og bildeling.
Det å samle og behandle data er en viktig del av dette arbeidet. Piloten er helt avhengig av å samle data som et grunnlag for å lære hvordan innbyggerne i Oslo foretrekker å benytte slike mobilitetsløsninger. Denne samlingen av data og behandlingen skal selvsagt skje på en måte som ivaretar brukernes personvern.
Piloten for kombinert mobilitet er klar for lansering i begynnelsen av 2020. Det blir veldig interessant å følge dette arbeidet i løpet av 2020 for å se hvordan det kan påvirke både Ruter og innbyggerne i årene fremover.
Ruter etablerte et mobilitetspunkt på Filipstadkaia i løpet av 2019. Prosjektet er en pilot og et samarbeid med Statens vegvesen region øst og Bymiljøetaten i Oslo Kommune.
Et mobilitetspunkt er kort fortalt et sted hvor publikum kan bruke ulike typer delekjøretøy. Hensikten med et slik prosjekt er å lære om hvordan innbyggerne i Oslo forholder seg til ny og delt mobilitet. Prosjektet handler også om å lære hva som skal til for å redusere bruk av privatbil.
Etter en intensiv etableringsfase i løpet av sommeren var mobilitetspunktet ferdigstilt i slutten av august. Bruken av mobilitetstjenestene har vært grei, men økt bruk er ønskelig for å lage et bedre grunnlag for dataanalyse. Mobilitetspunktet har tiltrukket seg både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Omtrent 600 personer har besøkt stedet. Reaksjonene fra besøkende har vært positive, særlig når det kommer til bærekraft.