Eiermelding

I henhold til Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes eierstrategi for Ruter As, sist oppdatert i forbindelse med generalforsamling for 2019, skal Ruter utarbeide årlige eiermeldinger:

«Det skal utarbeides årlige eiermeldinger. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes resultatmål og resultatkrav, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for Selskapet. Resultater fra styrets egenevaluering skal utarbeides og oversendes eierne årlig».

Resultatmål og resultatkrav

Ruters eiere har som en del av eierstyringen av selskapet etablert et sett med resultatindikatorer. Indikatorene inngår som en del av målstyringen i Ruter, og knyttes opp mot de overordnede målene for selskapet. Måltall for indikatorene blir utarbeidet i forbindelse med budsjettprosessen. Målene for 2019 ble vedtatt av styret i Ruter den 15. desember 2018, og deretter vedtatt av eierne på generalforsamlingen den 25. april 2019.

Ruters overordnede mål – Tilby attraktiv mobilitet

^{* Vedtatt på generalforsamling}

Ruters overordnede mål – Bidra til bærekraftige byer og samfunn

^{¹ Vedtatt på generalforsamling
² Andel per 31.12.2019}

Ruters overordnede mål – Fortjene tillit og oppslutning

^{* Vedtatt på generalforsamling}

Styringsindikatorene blir månedlig rapportert til selskapets ledelse i en mål- og risikostyringsrapport. Rapporten behandles deretter av styret og oversendes til Oslo og Akershus.

Kollektivtrafikken styrket sin markedsandel av motoriserte reiser i 2019, og Ruter nådde sitt mål om en markedsandel på 39,4% i løpet av året. Markedsandelen illustrerer en positiv trendutvikling, hvor kollektivtrafikken fortsetter å styrke seg mot bilen. Fordelingen mellom Oslo og Akershus var henholdsvis 55,6% og 24,5%, en økning for begge fylkene fra 2018.  Det er naturlig at kollektivtransportens markedsandel er på ulikt nivå i de to fylkene, da både behovet og grunnlaget for høye kollektivandeler er større i de mest tettbebygde delene av Ruters tilbudsområde.

Andelen fornybar energi i kollektivtransporten var ved inngangen av 2020 på hele 74%. Det er over målsetningen på 73%. Ruter ligger an til å innfri målet om Fossilfri 2020, og har i 2019 gjort et betraktelig løft på veien mot en utslippsfri kollektivtransport innen 2028. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Videre ble elektrifiseringen av båttilbudet startet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift.

Indikatoren som måler kundetilfredshet om bord fremkommer ved intervjuer med reisende på Ruters transportmidler. Den reisende blir da spurt om tilfredshet med siste reise. Historisk har resultatet her vært høyt, og for 2019 endte resultatet på 97%. Tilfredsheten fordeler seg tilnærmet likt mellom Akershus og Oslo, med henholdsvis 98% og 97%. Det er imidlertid ikke rimelig å anta at Ruter kan opprettholde en så høy tilfredshet over tid, da kundetilfredsheten vil kunne bli redusert når antallet reisende øker, eller hvis kundene uønsket blir påvirket av blir gjennomføringen av større infrastrukturprosjekter eller restriktive tiltak i bomringen.

Befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet blir målt gjennom telefonintervju med innbyggerne i Oslo og Akershus, hvor både kollektivreisende og personer som ikke reiser kollektivt blir intervjuet. Befolkningens tilfredshet med tilbudet endte i 2018 på 73,8%, over målsetningen for 2019. Tilfredsheten med kollektivtrafikktilbudet i Oslo er 82,3%, en god del høyere enn Akershus på 64,2%. Befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet er redusert noe fra 2018 til 2019 i Oslo. Dette er en forventet og målsatt reduksjon, som en konsekvens av at tilbudet påvirkes av infrastrukturprosjekter i Oslo. Videre kan innføringen av trinn 2 i bomringen påvirke kundenes oppfatning av kollektivtrafikken. At befolkingens tilfredshet med tilbudet er lavere i Akershus enn i Oslo er naturlig ut fra ulikhetene i tilbudet, som reflekterer befolkningstettheten i de to fylkene.

Administrativ effektivitet for 2019 ble 14,6%, er marginalt høyere enn målet for 2019. Analyseenheten i selskapet ble i 2019 flyttet organisatorisk, slik at også denne enheten nå inkluderes i beregningen av administrativ effektivitet. Dette innebærer at andelen administrative årsverk økte med 11 personer, utover eventuelt naturlig tilvekst. Inkluderes denne gruppen, er resultatet for 2019 18,7%. Administrativ effektivitet målt på denne måten var en ny indikator i 2018, og bør sees over en lengre periode. Vi ser allerede fra 2019 at stabilitet i denne indikatoren fordrer at utviklingen i antallet administrative årsverk har samme relative vekst som årsverk totalt.

Ruters driftseffektivitet, selskapets driftskostnader fordelt på antall reisende, viser en liten økning i kostnad per reise fra 2018, marginalt over målsatt nivå for 2019. Kostnadsutviklingen per reise påvirkes av at det tar noe tid fra produksjonsvolumet økes til markedet responderer og transportmidlene fylles opp. Det er derfor naturlig at man etter en produksjonsøkning først observerer en økning i kostnad per reise, før kostnadene så reduseres. Fra 2017 til 2019 har vi hatt en forventet økning i kostnad pr. reise. Årsaken til økte kostnader er; oppstart av Romerikskontrakten, innføring av elektriske busser i Oslo og elektriske båter på Nesoddsambandet, kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 i nytt trafikantbetalingssystem.

Planlagte endringer i tjenestetilbudet

Som en del av Ruters innspill til de årlige budsjett- og økonomiplanprosessene i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, utarbeides det to brev med beskrivelse av hvilke endringer Ruter ønsker å gjøre i kollektivtrafikktilbudet. Endringene sees opp mot målene og nivået for tjenestekjøp som er satt. Ruters budsjettbrev 1 og 2 ble i 2019 oversendt eierne i henhold til frist fastsatt i leveranseavtalene mellom Ruter og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Planlagte tilbudsendringer i 2019 ble beskrevet i budsjettbrevene fra 2018.

I budsjettbrevene er de planlagte ruteendringene sett opp mot målet om at kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken, og det skjerpede målet i Oslo om at biltrafikken skal reduseres med 20%. I tillegg inneholder budsjettbrevene en oversikt over infrastrukturprosjektene Ruter ønsket å prioritere.

Det ble i 2019 satt av 179 mill. kroner for å øke kapasiteten i busstilbudet. Det ble satt inn 22 ekstra busser i rute på Oslobaserte linjer fra 01. mars. 109 elektriske busser ble satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus.

Det var også planlagt hente inn midlertidige innsatsbusser som en fleksibel løsning for å sikre kapasitetsøkning ved innføringen av trinn 2 av trafikantbetalingssystemet i bomringen. Resultatet for 2019 viser imidlertid at effekten av trinn 2, i form av en nedgang i bilandelen, og tilsvarene økning i passasjerer i kollektivtrafikken var lavere enn forventet. Det har derfor vært mindre bruk av innsatsbusser en forventet i 2019.

I juli var det oppstart av kontrakten på Romerike, som økte kapasiteten i nordøst.

Vesentlige endringer i kostnadsnivået

Endringer i kostnadsnivået rapporteres løpende gjennom året i den månedlige mål- og risikostyringsrapporten som oversendes Ruters eiere.

Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat på -295 millioner kroner, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen. Ruter har tidligere år kunne overføre et stort overskudd fra driften til egenkapitalen, som nå gir selskapet en mulighet til å utvikle et fremtidig godt tilbud til kundene, og som sikrer måloppnåelse og økt satsing mot bærekraftig bevegelsesfrihet.

Budsjettavviket skyldes i hovedsak lavere effekt av trinn 2 i bomringen enn forventet. Bortfallet av inntekter som følge av manglende kollektivtrafikkvekst kompenseres positivt av lavere kapasitetsuttak i transportproduksjonen. De vesentlige budsjettavvikene for 2019 kan oppsummeres som:

• Billettinntekter (-108 millioner kroner)
  Lavere trafikkvekst enn forventet
  
• Tilskudd (-56 millioner kroner)
  Oslopakke 3 og belønningsordningen har lavere inntektsføring enn budsjettert grunnet forsinket fremdrift i prosjekter
• Kjøp av transporttjenester (122 millioner kroner)
  Bussproduksjon som følge av trin 2 i bomringen er tilpasset faktisk behov. Positive avvik på prisregulering, gebyr og bonus.
• Inntektsoppgjøret mot Vy (58 millioner kroner)
  Billettinntekter til fordeling er lavere enn budsjettert, samtidig som Vy har en lavere trafikkvekst enn Ruter i 2019. Konsekvensen er at en mindre andel av de totale billettinntektene tilfaller Vy.
• Drift av mobilitetstilbudet (75 millioner kroner)
  Avskrivninger, lønnskostnader, forsinket fremdrift
• Pensjon (44 millioner kroner)
  Planendring i offentlig tjenestepensjon
• Finans (14 millioner kroner)
  Økte renteinntekter