Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Fra bymiljøavtale til byvekstavtale

Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket, om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet).  

I 2017 undertegnet staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune en bymiljøavtale for perioden 2017–2023. Bymiljøavtalen stiller krav til oppfølging av regional plan for areal og transport, om blant annet å sikre fortetting. Gjennom bymiljøavtalen videreføres ordningen med at Oslo og Akershus mottar belønningsmidler fra staten. For perioden 2017-2023 er beløpet 280 millioner kroner per år, noe som tilsvarer nivået i avtalen om belønningsmidler som Oslo og Akershus hadde for 2013-2016.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i 2017 en byutviklingsavtale, for å sikre at veksten i byregionen blir bærekraftig og klimavennlig. Avtalen er en oppfølging av arealforpliktelsene i bymiljøavtalen og regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus.

Fremforhandlet utkast til byvekstavtale for Oslo og Akershus ble signert av forhandlingspartene staten, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård 26. juni 2019. Utkastet til byvekstavtale omfatter blant annet statlig delfinansiering av Fornebubanen og ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum (50/50-ordningen). Endelig avtale vil først foreligge etter regjeringsbehandling.

2641 millioner kroner til investeringer og øremerkede driftstiltak

Hvert år blir det investert og reinvestert for mellom to og tre milliarder kroner i regionens kollektivtrafikkinfrastruktur, utenom jernbane.

Investeringene er fordelt på flere aktører og ulike finansieringskilder. Investeringene skal bidra til å vedlikeholde, oppgradere og utvikle kollektivtrafikkinfrastrukturen, slik at kollektivtrafikktilbudet kan tilrettelegges på en måte som gjør det mulig å nå regionens samferdselspolitiske mål.

Investeringene prioriteres i samsvar med prinsippene for porteføljestyring. Dette innebærer at tiltakene prioriteres etter en samlet vurdering av bidrag til måloppnåelse, finansiering og disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring. Vedlikehold og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur prioriteres høyt.

Nedenfor gis en kort status for noen av prosjektene som skal sikre fremtidig kapasitet og attraktivitet i kollektivtrafikknettet i Oslo og Akershus. Prosjektene er dels utredninger og planleggingsprosjekter bestilt av eierne, dels vedtatte infrastrukturinvesteringer, oppgraderings- og vedlikeholdstiltak.

Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten

Gjennomføring av fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten er nødvendig når målet er å få flere til å la bilen stå.

I 2013 besluttet byrådet i Oslo å igangsette prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT). Prosjektet er et samarbeid mellom Ruter og bymiljøetaten, der formålet er å gjennomføre tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i Oslo.

I 2019 er det jobbet med bedre tilrettelegging av endeholdeplasser på Skøyen, Helsfyr, Slimeveien, Simensbråten, Tjuvholmen og Ullerntoppen. Dette for å sikre at bussene har nok oppstillingsplasser etter at antall avganger (frekvens) har økt og for å sikre at bussene ikke blir forsinket ut fra første holdeplass. I tillegg er det gjennomført åtte tiltak, blant annet etablering av kollektivfelt i Grenseveien, Strømsveien og Sørkedalsveien.

Det er i 2019 bevilget 26 millioner kroner i belønningsmidler til gjennomføring av fremkommelighetstiltak.

Oppgradering av trikkenettet til nye trikker kommer i 2021

Trikkeprogrammet, som ledes av Sporveien, har fått ansvaret for å kjøpe inn 87 nye trikker til Oslo. I 2018 ble det inngått kontrakt med CAF og vinteren 2020/2021 vil to av trikkene bli testet i Oslo. De nye trikkene får plass til flere passasjerer enn dagens trikker og de vil være universelt utformet med lavgulv.

Sporveien og bymiljøetaten oppgraderer og moderniserer trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene kommer. Flere av prosjektene som gjennomføres omfatter også opprusting av hele gatetverrsnittet.

Arbeidet med å oppgradere og tilpasse trikkenettet pågår for fullt. I 2019 ble trikketraseen mellom Tinghuset og Holbergs plass ferdig oppgradert og åpnet for trikketrafikk igjen. Opprustingsprosjektene i Grefsenveien, Bispegata og på Majorstuen planlegges ferdigstilt i 2020, mens oppgraderingen av Storgata og Thorvald Meyers gate vil stå ferdig i 2021. Trikkebasene på Holtet og Grefsen oppgraderes. I tillegg gjennomføres det mange mindre prosjekter. En rekke holdeplasser vil bli oppgradert og tilpasset de nye trikkene.

Til sammen har 525 millioner kroner av midlene, kanalisert gjennom Ruter, gått til opprusting av trikkeinfrastrukturen. I tillegg kommer 325 millioner kroner som Oslo kommune ved bymiljøetaten har investert i opprusting av gatene.

Østensjøbanen mellom Etterstad og Hellerud oppgraderes og får ny tunnel

T-banestrekningen mellom Etterstad og Hellerud oppgraderes de nærmeste årene. Ny tunnel, Hellerudtunnelen, vil gi kortere reisetid og frigi plass til gang- og sykkelvei i dagens T-banetrasé.

Oppgradering av Østensjøbanen skal tilrettelegge for økt kapasitet og redusert reisetid mellom Brynseng og Hellerud. Ny strekning i tunnel vest for Hellerud og utskifting av to bruer inngår i prosjektet. I 2019 ble detaljprosjektering gjennomført og forberedelser til byggearbeidene startet. Anleggsarbeidene planlegges gjennomført i 2020-2022. Det er benyttet 84 millioner kroner i Oslopakke 3-midler i 2019. Totale kostnader for prosjektet er anslått til om lag 700 millioner kroner.

Nytt signalsystem på T-banen vil gi flere og mer punktlige avganger

Det er behov for nytt signalsystem på T-banen, da det eksisterende signalanlegget er gammelt og utdatert. Et nytt og moderne signalanlegg gjør det mulig å opprettholde T-banens konkurransekraft fremover, med økt kapasitet, bedre pålitelighet og punktlighet.

I 2019 vedtok bystyret å investere 5,4 milliarder kroner i nytt signalsystem for T-banen. Det nye signalsystemet vil baseres på en kommunikasjonsbasert teknologi (CBTC; Communication Based Train Control) som gjør det mulig å kjøre med kortere avstand mellom T-banetogene, slik at trafikken flyter jevnere og avgangene blir mer punktlige.

Sporveien er i gang med anskaffelsen og skal etter planen inngå kontrakt med valgt leverandør i midten av 2021. Nytt signalsystem forventes å være ferdig implementert i løpet av 2027.

Byggingen av Fornebubanen starter i 2020

Kostnadene for bygging av Fornebubanen er estimert til drøyt 16 milliarder kroner og finansieringen er klar. Anleggsarbeidene starter i 2020 og vil vare i om lag seks år. 

Fornebubanen er en ny T-banestrekning fra Majorstuen via Skøyen og Lysaker til Fornebu. Den vil koble Fornebuområdet til resten av T-banenettet. Strekningen blir på ca. åtte kilometer og med seks nye stasjoner. Reisetid på kun 12 minutter fra Majorstuen til Fornebu vil gjøre T-banen til et attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel for mange.

Fornebubanen vil ta i bruk flere nye miljøløsninger for å redusere støy og lokal luftforurensning fra anleggsplassene og for å slippe ut mindre CO₂ i atmosfæren. Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,5 millioner kroner fra Miljødirektoratets klimasats-støtte i 2019. Dette vil gå til å kutte utslipp på anleggsplassen og i massehåndteringen, bruk av lavkarbonbetong og til å redusere forbruket av plast.

Fornebubanen er en del av bymiljøavtalen som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har inngått med staten. Det innebærer at staten vil bidra med 50 prosent av finansieringen til Fornebubanen. Resten av finansieringen vil dekkes av bompenger og økte billettinntekter gjennom Oslopakke 3 samt grunneierbidrag.

Ny Majorstuen stasjon under bakken og byutvikling på overflaten

Ny T-banestasjon på Majorstuen foreslås etablert under bakken, slik at de store arealene på bakkenivå kan frigjøres til byutvikling. Et helhetlig byplangrep vil legge til rette for økt byliv, nye gang- og sykkelforbindelser og et bedre kollektivtrafikknutepunkt. 

Etablering av T-banestasjon under bakken frigjør arealer på omtrent 100 000 kvadratmeter til bærekraftig byutvikling i dagens sporområde. 33% av området foreslås bebygget, mens resten tilgjengeliggjøres for befolkningen i form av grøntområder, torg og møteplasser. Området som bebygges kan gi rom for over 400 nye boliger i tillegg til handel, service, skole, kulturaktiviteter, rundt 1.300 kontorarbeidsplasser, barnehage, park, offentlige byrom, samt en rekke andre funksjoner. Forslaget har vært på høring i 2019 og planlegges oversendt til politisk behandling i 2020.

Sporveien har i 2019 ferdigstilt grunnlaget for valg av stasjonsløsning på Majorstuen. Utredningen viser at en stasjonsløsning i ett plan med fire spor ved siden av hverandre vil ha de laveste kostnadene, gi minst ulemper i anleggsperioden og være den beste løsningen for kundene. Valg av stasjonsløsning ventes i 1. kvartal 2020.

Ny T-banetunnel vil gå fra Majorstuen via Bislett, Stortinget, Nybrua og til Tøyen

I 2019 ble traseen for ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum vedtatt av bystyret og planprogrammet fastsatt. Nå settes arbeidet med reguleringsplan i gang.

Ny tunnel gir et mer robust T-banesystem og bidrar til at en større andel av reisene til og gjennom Oslo sentrum kan foregå under bakken. Tunnelen er en forutsetning for tilbudsforbedringer på eksisterende grenbaner, og muliggjør fem-minutters frekvens der trafikkgrunnlaget er størst. Under er det vist et mulig tilbud etter at ny sentrumstunnel er åpnet.

I 2019 utarbeidet Ruter faglige anbefalinger om å ikke gå videre med planlegging av stasjoner på St. Olavs plass og Youngstorget. Eksisterende T-banespor mellom Tøyen/Ensjø og Brynseng vil være tilstrekkelig for å gi et T-banetilbud med nok kapasitet i 2040 og frem mot 2060.

Med ny T-banetunnel gjennom sentrum vil det bli tilstrekkelig kapasitet i systemet til at Furusetbanen kan forlenges til Lørenskog. På oppdrag fra Akershus fylkeskommune utarbeidet Ruter i 2019 forslag til hvordan traseen kan forlenges.

Oversikt over investeringene i 2019

Under vises en oversikt over investeringer for 2019, i sum 2466 millioner kroner. I tillegg vises øremerkede tiltak for styrking av kollektivtrafikktilbudet og andre mindre tiltak finansiert ved den statlige belønningsordningen på 175 millioner kroner. De samlede investeringsrammene er noe høyere enn nivået i 2018.